injurieren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[injurie:´r(ə)n]
ETYMOLOGI
foreldet verbalsubstantiv til injuriere
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
det å injuriere(s)
SITAT
-
første offentlige injurieren mod mig fra Praem(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 183)