Det Norske Akademis Ordbok

injuriere

injuriere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinjurierte, injuriert, injuriering
preteritum
injurierte
perfektum partisipp
injuriert
verbalsubstantiv
injuriering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[injurie:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin injuriare, avledet av injuria; se injurie
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, sjelden
 gjøre urett mot noen
; skade
2 
fornærme, ærekrenke (gjennom ytring, uttalelse, skjellsord e.l.)
SITATER
  • [han] injurierte kraftig sig selv
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 122 1917)
     | skjelte på seg selv
  • flere av medlemmene [i rideklubben] føler seg injuriert av påstander i rapporten til idrettskretsen
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 28.09.2013)
UTTRYKK
ha injurierende kraft
ha makt, evne til å krenke, fornærme
  • innslaget er såpass … tullete at det ikke kan sies å ha injurierende kraft
     (Nordlys 10.04.2015/18)