injurie
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; injurien, injurier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
injurien
ubestemt form flertall
injurier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inju:´riə]
ETYMOLOGI
fra latin injuria 'urett, skade'
BETYDNING OG BRUK
1
jus, sjelden
rettskrenkelse
2
jus
ærekrenkelse
; fornærmende, ærekrenkende uttalelse, ytring
EKSEMPLER
-
settes under tiltale for injurier
-
fremsette injurier
SITATER
-
en efter sin natur ubeviislig injurie, der i høieste grad graverer den sædelige karakter(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 456)
-
alle injurier var sitater eller holdt i spørsmålsform
-
[en] injurie av kvinnen(Dagbladet 1969/81/4/7)
-
alle land har … lover mot injurier(Klassekampen 24.01.2015/24)