inhibisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inhibisjonen, inhibisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inhibisjonen
ubestemt form flertall
inhibisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inhibiʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin inhibitio (genitiv inhibitionis), verbalsubstantiv til inhibere 'holde igjen, stanse'
BETYDNING OG BRUK
jus, psykologi
det å inhibere(s), hemme
SITAT
-
en hemning betegnes som inhibisjon(Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1962/4/10/2)