Det Norske Akademis Ordbok

ingeniør

ingeniør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ingeniøren, ingeniører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ingeniøren
ubestemt form flertall
ingeniører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inʃ(ə)njø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ingénieur, dannet til den middelalderlatinske betydningen 'maskin' av latin ingenium; se ingenium; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
yrkestittel som brukes av personer med høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag
 | jf. diplomingeniør, sivilingeniør
SITATER
  • [den] engelske civilingeniør Stephenson … gav tilsagn om, at han … vilde hidsende nogle ingeniører, der … skulle paabegynde de foreløbige arbeider paa jernbanelinien til Minde [i Eidsvoll]
     (Den Constitutionelle 14.09.1846/3/2)
  • man skimter snart ikke industrien i landet eller mennesker i bøkerne for bare ingeniører
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 103)
  • [han] hadde tatt den beslutning å bli oppfinner, selv om han først måtte se til å bli ingeniør for å ha noe å leve av
     (Jens Bjørneboe Blåmann 52 1959)
  • ingeniørene [opptrer] i den gamle bedriftseierens sted som den som gir og definerer oppdragene
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 88 1986)
  • hvis jeg hadde villet studere til lege eller ingeniør, måtte jeg … hatt S til artium
     (Dag Solstad Roman 1987 84 1987)
  • en typisk ingeniør, jordnær og nøktern
     (Dag Solstad Medaljens forside 102 1990)
2 
person som har lavere grads utdannelse i ingeniørfag eller som gjennom studium og praktisk arbeid har tilegnet seg tilsvarende kompetanse
 | jf. tekniker
SITAT
  • en knog er en knog, enten en er rallar eller ingeniør
     (Bjørn Rongen Klart for tog 63 1958)
3 
overført
 person som (med grunnlag i vitenskapelig forskning) vil forandre eller avvikle det bestående og bygge opp noe nytt
UTTRYKK
sosial ingeniør
jf. engelsk social engineering bruk av sosiologisk forskning og innsikt til å løse samfunnsproblemer
  • Nemchinov [understreket] at sosialøkonomien måtte utvikles i retning av en eksperimentell vitenskap, og at sosialøkonomene måtte bli «sosiale ingeniører»
     (Statsøkonomisk Tidsskrift 1962/175)
  • de ideologer og sosiale ingeniører som ville fjerne det gamle og konstruere det nye har spilt fallitt i vårt århundre, til en rystende pris
     (Dagbladet 03.06.1998/3)
  • i SV, der man så inderlig gjerne vil være sosiale ingeniører
     (Dagens Næringsliv 25.01.2002/2)