ingenium
substantiv
BØYNINGet; ingeniet, ingenier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ingeniet
ubestemt form flertall
ingenier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inge:´nium]
ETYMOLOGI
fra latin ingenium 'naturlig (medfødt) beskaffenhet; karakter, sinn,
tenkemåte; ånd, åndsevner; oppfattelsesevne, oppfinnsomhet; oppfinnelse,
godt innfall'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
original begavelse
; godt hode
| jf. geni
SITATER
-
Skule Jarl: «Ja, der er dette uryggelig sikre ved Håkon». – Bisp Nikolas: «Det er det som Romerne kaldte ingenium!»
-
flyde paa sit ingenium
-
det menneskelige ingenium … den herskeraand, som har gjort os til havenes herre(Aftenposten 12.11.1914/5)
-
[hertugens folk] hadde lagt merke til Ingvilds store ingenium