Det Norske Akademis Ordbok

ingenium

ingenium 
substantiv
BØYNINGet; ingeniet, ingenier
UTTALE[inge:´nium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ingenium 'naturlig (medfødt) beskaffenhet; karakter, sinn, tenkemåte; ånd, åndsevner; oppfattelsesevne, oppfinnsomhet; oppfinnelse, godt innfall'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 original begavelse
; godt hode
 | jf. geni
SITATER
  • Skule Jarl: «Ja, der er dette uryggelig sikre ved Håkon». – Bisp Nikolas: «Det er det som Romerne kaldte ingenium!»
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 50 1872)
  • flyde paa sit ingenium
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 258)
  • det menneskelige ingenium … den herskeraand, som har gjort os til havenes herre
     (Aftenposten 12.11.1914/5)
  • [hertugens folk] hadde lagt merke til Ingvilds store ingenium
     (Torill Thorstad Hauger Måne over Eikaberg 327 1998)