inful
substantiv
BØYNINGen; infulen, infuler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infulen
ubestemt form flertall
infuler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nful]
ETYMOLOGI
fra latin infula, grunnbetydning 'hvitt ullent pannebind som prester,
vestalinner og ofrende hadde om hodet'
BETYDNING OG BRUK
om katolske forhold
et av de to bånd som henger ned fra baksiden av en mitra