Det Norske Akademis Ordbok

informator

informator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; informatoren, informatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
informatoren
ubestemt form flertall
informatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infårma:´tor], flertall [infårmato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin informator; jf. informere og suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 person som gir undervisning
; privatlærer (særlig huslærer)
 | jf. husinformator
SITATER
  • han ble informator for de kongelige pasjer på Christiansborg slott
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 28 2000)
  • jf.
     
    NRKs rolle som formidler av norsk jazz og informator om jazz generelt
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 261 1991)
2 
person som gir, meddeler (viktig, ofte hemmelig) informasjon
; informant
SITATER
  • den unge informator [satte] seg til arbeidet
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 47 1942)
  • siden fant … Bryhn en annen informator fra det illegale distribusjonsnettet til «Fri Fagbevegelse»
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 137 1994)