infinitiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; infinitiven, infinitiver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infinitiven
ubestemt form flertall
infinitiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infi´n:itiv]
ETYMOLOGI
fra latin (modus) infinitivus, grunnbetydning 'ubestemt (måte)', dvs. 'form uten personendelser'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
form av verbet (verbets nevneform) som uttrykker verbalhandlingen
i sin alminnelighet uten å vise til tempus, grammatisk tid
| jf. verbalsubstantiv
EKSEMPEL
-
verbet står i infinitiv
SITATER
-
infinitiv av verber med lang rotstavelse ender i Elvdalen, Orsa, Mora, Ore paa a, i Boda paa ä
-
personifikasjon, i nøytrumennu å høre og se allehånde og være det evige infinintiv| noe som alltid befinner seg i øyeblikket
-
opphevingen av skillet mellom infinitiv og preteritumsform på hjelpeverbene
UTTRYKK
kløyvd infinitiv
se kløve