Det Norske Akademis Ordbok

infiltrør

infiltrør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; infiltrøren, infiltrører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infiltrøren
ubestemt form flertall
infiltrører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infiltrø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av infiltrere med suffikset -ør; jf. infiltratør og infiltrator
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 infiltrator
SITAT
  • man [har] utstyrt infiltrørene med stadig bedre våpen – stadig nye fullmaktslover
     (Aftenposten 1974/598/2/6)