inferens
substantiv
BØYNINGen; inferensen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inferensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infəre´ns]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin inferentia, til latin inferre 'føre, bringe inn i; innføre, bringe på bane'
BETYDNING OG BRUK
logikk
følgeslutning, dvs. noe som ikke uttrykkelig er nevnt,
men som man må gå ut fra for å forstå det som er nevnt