Det Norske Akademis Ordbok

infeksjon

infeksjon 
substantiv
BØYNINGen; infeksjonen, infeksjoner
UTTALE[infekʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin infectio (genitiv infectionis), verbalsubstantiv til inficere; se infisere
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 det at levende smittestoff trenger inn i en organisme og fremkaller sykdom
EKSEMPEL
  • bli smittet ved infeksjon
2 
infeksjonssykdom
; betennelse
EKSEMPEL
  • få en infeksjon
SITATER
  • [bakteriene] kunne falle ned i operasjonssår og fremkalle farlige infeksjoner
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 121 1972)
  • han [måtte] på sykehus i 14 dager da det gikk infeksjon i kneet
     (Aftenposten 27.08.2013)