infisere
verb
MODERAT BOKMÅLinfiserte, infisert, infisering 
preteritum
infiserte
perfektum partisipp
infisert
verbalsubstantiv
infisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infise:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin inficere 'forgifte, smitte', jf. tysk infizieren
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
overføre smittestoff (bakterier eller nærstående organismer)
til
; smitte
SITATER
-
[uhumskhetene] inficerer vandet i spisningsrørene til brønnhuset
-
døden kunne komme noen timer efter at ormen hadde spist de infiserte bladene
-
kroppen var infisert med hiv, og legene var enige om at infeksjonen hadde gått over til aids(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
-
Vefsna er infisert av lakseparasitten(frifagbevegelse.no 30.09.2013)
-
så lenge den som var viruset i kroppen, ikke har tegn på sykdom, er vedkommende infisert, men ikke syk(Anne Spurkland Frisk nok! 51 2021)
2
overført
fylle, gjennomtrenge med noe som anses som uheldig
EKSEMPEL
-
infisere et område med kampgass
SITATER
-
programmet er temmelig nazistisk infisert(Dagbladet 1933/275/1/4)
-
virus som infiserer datamaskinen(komputer.no 30.09.2013)
-
islendingene … passer omhyggelig på at fremmedord ikke infiserer språket deres(Aftenposten 22.08.2013)
-
en tvangsforestilling som infiserer livsgleden(Dagbladet 29.07.2013/2)