infamere
verb
MODERAT BOKMÅLinfamerte, infamert, infamering 
preteritum
infamerte
perfektum partisipp
infamert
verbalsubstantiv
infamering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infame:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især i adjektivisk presens partisipp, litterært
gjøre noen æreløs, beryktet
; æreskjelle
EKSEMPEL
-
en infamerende omtale
SITATER
-
[en] saa infam og infamerende en pasquil som muligt(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 197)
-
infamere sykepleierne og deres talsmenn(Dagbladet 1972/221/29/2)
-
enkeltpersoner som var gjenkjennelige, ble infamert i boken(VG 07.04.1994/44)
-
forsiden er … infamerende og skadelig for de involverte(vg.no 30.10.2013)