infallibilitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; infallibiliteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infallibiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infalibite:´t]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Infallibilität, engelsk infallibility, eldre fransk infallibilité, fransk infaillibilité, tilsvarer middelalderlatin infallibilitas (genitiv infallibilitatis); jf. infallibel og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
sjelden
ufeilbarlighet
SITATER
-
statsraadens stilling og begreb om egen infallibilitet(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 178)
-
en indre infallibilitet, der leder kunstneren sikkert mod maalet for hans stræben