induktans substantiv BØYNINGen; induktansen genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall induktansen UTTALE[indukta´ns] ETYMOLOGI nydannelse, avledet av latin inducere; se indusere; jf. engelsk inductance BETYDNING OG BRUK teknikk egenskap ved en elektrisk strømkrets som er knyttet til elektromagnetisk induksjon jf.
