Det Norske Akademis Ordbok

individuere

individuere 
verb
Informasjon
BØYNINGindividuerte, individuert, individuering
preteritum
individuerte
perfektum partisipp
individuert
verbalsubstantiv
individuering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[individue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk individuieren, fransk individuer, engelsk individuate; jf. individ
BETYDNING OG BRUK
1 
psykologi
 oppnå eller skape en individuell, særpreget personlighetsstruktur
SITAT
  • [i] grenselandet mellom natur og kultur individueres vi
     (nytid.no 23.08.2003)
2 
litterært
 gjengi, omskape i en individuell form eller skikkelse, med sitt eget, absolutte særpreg
SITAT
  • [kunstverket] får sin dom i den grad det greier å individuere skjebne, tidsfølelse, livsfølelse
     (Stein Mehren En rytter til fots 138 1975)