individuasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[individuaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin individuatio (genitiv individuationis), jf. tysk Individuation, engelsk, fransk individuation; i denne betydningen etter begrep hos den sveitsiske
psykolog C.G. Jung (1875–1961)
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, psykologi
enkeltmenneskets utskilling fra totaliteten
SITAT
-
synden mot den Hellige Ånd er utilgivelig, fordi den fornekter stjernehimmelens og jordens mening: individuasjonen, – å bli til
2
psykologi
faseoppdelt personlighetsutvikling hvor et menneske blir
seg selv bevisst og aksepterer at det er én blant mange
SITAT
-
veien til individuasjonen, den veien som er den psykologiske fødsel