Det Norske Akademis Ordbok

individualitet

individualitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; individualiteten, individualiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
individualiteten
ubestemt form flertall
individualiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[individualite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Individualität, fransk individualité, jf. individual-, individuell og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være et individ
; særpreg ved det enkelte individ eller eksemplar
EKSEMPEL
  • mangle individualitet
SITATER
  • vi har hver vor individualitet
     (Ronald Fangen Den forjættede dag 36 1926)
  • hans oppgave er å gi avkall på all individualitet og gå opp i kjærligheten til alt værende
     (Ebba Haslund Født til klovn 120 1977)
  • overført
     
    den som spanderer omkring 30 kroner pr. flaske, kan i dag servere en bordeauxvin med individualitet og eleganse
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 290/1)
  • overført
     
    som alle vet, har vinen fra disse områdene mistet sin individualitet og blandes til en felles kvalitet
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 21–22 1990)
  • først i Paradiso er menneskene kroppsløse og praktisk talt uten individualitet
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 57)
  • [klassebegrepet] sier ingen ting om individualitet eller det interne hierarkiet
     (Karin Sveen Klassereise 76 2000)
2 
særpreget individ eller personlighet
; karakter
 | jf. personlighet
SITAT
  • de som målbærer dette essensielt norske, er «de store individualiteter», forfatterne
     (Tore Rem Sin egen herre 319 2009)