individualist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; individualisten, individualister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
individualisten
ubestemt form flertall
individualister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[individuali´st]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Individualist, fransk individualiste, engelsk individualist; jf. individual- og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1
person som er tilhenger av individualisme
2
person som handler på egen hånd uten samråd eller samarbeid
med andre
SITATER
-
det var ikke det første sammenstøtet mellom individualisten og organisasjonen
-
enten kunstneren er individualist eller kollektivist, det er i personlighetens område han henter sitt stoff
-
[helten i western-filmene] er gjerne individualisten som bredbent, alene og uforferdet møter den tilsynelatende overmektige fienden, og som vinner til slutt