Det Norske Akademis Ordbok

indignert

indignert 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indigne:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av indignere
BETYDNING OG BRUK
forarget, krenket (over noe man finner (moralsk) forkastelig)
SITATER
  • hun saa højst indigneret ud
     (Jonas Lie Rutland 27 1880)
  • [saken] gav den vatikanske presse anledning til indignerede protester
     (Aftenposten 05.08.1886/2/1)
  • æstetisk indigneret
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 311)
  • de ville jeg skulle komme med en uttalelse, men det måtte jeg avslå, forteller han, lett indignert
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2005/627)
  • han ser indignert på meg
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)