indignere
verb
MODERAT BOKMÅLindignerte, indignert, indignering 
preteritum
indignerte
perfektum partisipp
indignert
verbalsubstantiv
indignering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indigne:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin indignari, grunnbetydning 'finne uverdig',
jf. fransk indigner, tysk indignieren
BETYDNING OG BRUK
litterært
forarge
; fornærme
| jf. indignert
SITATER
-
ønsker om å finne noe i boken å indignere seg over(Dagens Næringsliv 22.08.2013/79)
-
vi hadde latt oss indignere over oppførselen(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
-
hos noen aktiveres … en tendens til å krenkes og indigneres av kunst(Morgenbladet 21.08.2015/39)