Det Norske Akademis Ordbok

inderlig

inderlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinderlig
nøytrum
inderlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`ndərli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form inderlig, av gammeldansk indærligh 'innvendig', tilsvarer norrønt innarliga 'langt inne'; i denne betydningen med betydningspåvirkning fra middelnedertysk innichliken 'fromt, andektig'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 indre
; egentlig
SITATER
  • en kreds, som inderligt hans verk opfatter
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 215)
     | oppfatter slik verkets indre, dypere mening er
  • det er i innerlig forstand at svigte sin bestemmelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 42 1879)
om følelse eller uttrykk for følelse
 som kommer fra hjertet
; dyptfølt
; hjertelig
; oppriktig (og intens)
SITATER
  • [Jesus] ynkedes inderlig over dem
     (Matt 14,14; 2011: fikk inderlig medfølelse med)
  • vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst
     (Sal 140,7; 2011: til mitt rop om nåde)
  • jeg har inderlig lyst
  • jeg takker Dem inderlig, Holger!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 66 1895)
  • han følte en inderlig avsky for de vakte
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 45 1919)
  • han svor, lavt og inderlig
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 156 1925)
  • [man kunne ikke] undgå å få den inderligste medfølelse med kong Markes skjebne
     (Dagbladet 1932/196/2/2)
  • jeg holder saa inderlig av dig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 135)
om personlig forhold
 fortrolig
; intim
SITATER
  • for vort inderlige venskabs skyld
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 108 1873)
  • det som binder os så inderligt til hinanden
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 107 1886)
  • dette inderlige liv i hinanden og for hinanden
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 129 1886)
  • i et desto inderligere forhold stod han til hende og gjennom hende til Jesus Kristus
     (Bernt Lie Mot Overmagt 9 1907)
brukt som forsterkende adverb til adjektiv og adverb
 oppriktig
; virkelig
; ordentlig
EKSEMPEL
  • det har du inderlig godt av
SITATER
4.1 
brukt som forsterkende adverb til verb
 virkelig
; veldig
SITATER