inder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inderen, indere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inderen
ubestemt form flertall
indere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ndər]
ETYMOLOGI
jf. tysk Inder; etter latin indus, til stedsnavnet India, via gresk Indos, fra sanskrit, grunnbetydning 'elven
Indus; landet østenfor denne elven'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
person fra India
; innbygger av India
SITAT
-
Mahatma Gandhi, den sterkeste symbolskikkelsen for indernes frihetskamp(Erika Fatland Høyt 116 2020)