Det Norske Akademis Ordbok

incipit

incipit 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nsipit], [i´ntʃipit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin incipit '(her) begynner', presens av incipere; brukt av middelalderens skrivere for å markere overgang til nytt avsnitt, skrift(sted) e.l.
BETYDNING OG BRUK
filologi, paleografi, typografi, brukt som markør i middelaldermanuskripter og i de første trykte bøkene for å markere hvor ny tekst, nytt kapittel e.l. begynner
 her begynner (teksten)
 | til forskjell fra explicit
SITATER
  • dette «incipit» og «explicit» ligesom vistnok ogsaa capitlernes overskrifter, hidhøre fra en ubekjent afskriver
     (Historisk tidsskrift 1895/nr. 3/3)
  • overført
     
    romanens incipit. Som alle ouverturer fortjener de første linjene i en tekst en helt spesiell oppmerksomhet
     (Morgenbladet 11.07.2003/6)
  • overført
     
    årets utgivelse innledes med en incipit («her begynner»)
     (Klassekampen 02.09.2023/22)