explicit
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eks´plisit]
ETYMOLOGI
fra latin explicit, '(her) ender', presens av explicere; muligens forkortet form av explicitum
est volumen 'bokrullen er helt utfoldet'
BETYDNING OG BRUK
filologi, paleografi, typografi, brukt som markør i middelaldermanuskripter for å
markere hvor boken, kapittelet e.l. avsluttes
her ender (teksten)
| til forskjell fra incipit
SITAT
-
dette «incipit» og «explicit» ligesom vistnok ogsaa capitlernes overskrifter, hidhøre fra en ubekjent afskriver(Historisk tidsskrift 1895/nr. 3/3)