imøtegåelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; imøtegåelsen, imøtegåelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imøtegåelsen
ubestemt form flertall
imøtegåelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å imøtegå
; argumentasjon, innlegg der man imøtegår noe
SITAT
-
Bjørneboe svarer [på en påstand] med en indignert, elleve punkts imøtegåelse(Tore Rem Født til frihet 500 2010)