Det Norske Akademis Ordbok

imøtegå

imøtegå 
verb
BØYNINGimøtegåelse
ETYMOLOGI
se i møte
BETYDNING OG BRUK
argumentere mot og forsøke å gjendrive
EKSEMPLER
  • imøtegå en påstand
  • hypotesen ble kraftig imøtegått
SITATER
  • videnskapen kan i alle fall ikke imøtegaa dette resonnement
     (Nationen 1934/150/3/6)
  • med stolthet og irritasjon hadde [han] forsøkt å imøtegå deres skråsikre argumenter
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)