imøtegå
verb
MODERAT BOKMÅLimøtegåelse 
verbalsubstantiv
imøtegåelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se i møte
BETYDNING OG BRUK
argumentere mot og forsøke å gjendrive
EKSEMPLER
-
imøtegå en påstand
-
hypotesen ble kraftig imøtegått
SITATER
-
videnskapen kan i alle fall ikke imøtegaa dette resonnement(Nationen 1934/150/3/6)
-
med stolthet og irritasjon hadde [han] forsøkt å imøtegå deres skråsikre argumenter