imputere
verb
MODERAT BOKMÅLimputerte, imputert, imputering 
preteritum
imputerte
perfektum partisipp
imputert
verbalsubstantiv
imputering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impute:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin imputare 'skrive på noens regning; tilskrive'; jf. tysk imputieren, fransk imputer, engelsk impute
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
(uten grunn, urettferdig) beskylde for
; tillegge
SITATER
-
commissionen kommer til at imputere mig hiin uhørte forbrydelse paatrængenhed og gjenstridighed(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 147)
-
det «åndstyranni», som man har villet imputere mig, har været et tomt fantasibillede
2
særlig statistikk
tilordne en beregnet eller estimert verdi i en tabell
eller et datasett hvor en målt eller besvart verdi mangler
SITAT
-
manglende data kan være et spørsmål i et spørreskjema som ikke er besvart, eller manglende oppfølgingsdata i et pasientforløp. Dette er et vanlig problem i kliniske studier, og det finnes mange forskjellige måter å håndtere dette på. Den vanligste metoden er å kun inkludere de komplette dataene …, mens statistikere ofte anbefaler å imputere data(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 25.05.2020)