improperier
substantiv
BØYNINGimproperiene 
bestemt form flertall
improperiene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imprope:´riər]
ETYMOLOGI
etter middelalderlatin improperia 'bebereidelser', flertall av improperium 'vanære, hån; bebreidelse'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, mest i bestemt form
ledd i den katolske langfredagsliturgien, utformet som
en klagesang fra Kristus (Gud) til jødene (hans folk), sunget som
vekselsang
SITATER
-
medl. av kirkekoret synger improperiene(Aftenposten 31.03.2010/114)
-
musikken til improperiene foreligger både med gregorianske melodier og i flerstemmige bearbeidelser ved blant andre Giovanni Pierluigi da Palestrina (1525–1594) og Tomás Luis de Victoria (1548–1611)(snl.no 24.03.2025)
2
musikk, mest i bestemt form
musikkstykke komponert til improperiene
SITAT
-
Kverno: Improperiene(Aftenposten 05.04.2023/54)| i gudstjenesteoversikt