Det Norske Akademis Ordbok

imprimatur

imprimatur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imprima:`tur]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin imprimatur 'kan trykkes' (adjektiv), 3. person entall konjunktiv presens passiv av imprimere 'trykke'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, i påtegning fra sensurinstans
 trykningstillatelse
 | til forskjell fra damnatur
SITATER
  • vi ville sætte imprimatur paa talen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 26)
  • skrifter om andakten til Den guddommelige barmhjertighet [ble] gitt imprimatur av mange biskoper, noe som gjorde den til en godkjent andakt
     (katolsk.no 22.02.2016)