damnatur
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[damna:`tur]
ETYMOLOGI
fra latin damnatur '(boken) blir fordømt', 3. person
entall presens passiv av damnare 'dømme, fordømme'
BETYDNING OG BRUK