Det Norske Akademis Ordbok

impotens

impotens 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impote´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin impotentia 'avmakt'; jf. im- og potent
BETYDNING OG BRUK
1 
avmakt
; kraftløshet
; det å være impotent
EKSEMPEL
  • åndelig impotens
     | mangel på åndelig skaperkraft
SITAT
2 
især medisin
 det å være impotent
 | jf. potens
SITATER
  • rædselen for impotensen
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 90 1927)
  • med [forelskelsen] kommer begjærløsheten, den fine kjærlighetens modningstid, den utsettende, svakt poetiske nytelsen, som tørre psykologer kaller impotens
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 262)
  • sammen med intellektuelle jenter kunne han bli rammet av en plutselig impotens
     (Sverre Asmervik Skilt 41 1976)