potent
adjektiv
MODERAT BOKMÅLpotent 
nøytrum
potent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pote´nt]
ETYMOLOGI
fra latin potens (genitiv potentis) 'mektig,
som har kraft', opprinnelig presens partisipp av posse 'kunne'
BETYDNING OG BRUK
1
sterktvirkende
; kraftig
SITATER
-
gass, en potent, men flyktig energikilde(Aftenposten 1993/444/44/1)
-
’rasist’ er et ytterst potent skjellsord etter nazistenes forsøk på å utslette jødene som folk under den annen verdenskrig(Marianne Gullestad Det norske sett med nye øyne 29 2002)
2
især medisin, om mann
som kan utføre samleie
| til forskjell fra impotent
SITATER
-
et potent mannfolk(Verdens Gang 1950/292/3/3)
-
[elskeren var] potent og kampdyktig igjen