imponeren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impone:´r(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til imponere
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å imponere(s)
SITAT
-
imponeren paa enfoldige almuesfolk(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 291)