Det Norske Akademis Ordbok

imponere

imponere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLimponerte, imponert, imponering
preteritum
imponerte
perfektum partisipp
imponert
verbalsubstantiv
imponering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin imponere 'sette, legge på'; jf. tysk imponieren, fransk imposer; se også imponerende
BETYDNING OG BRUK
gjøre sterkt, overveldende inntrykk hos
; fylle med respekt og beundring
SITATER
  • konsulens kjøkken og vine imponerede Carsten
     (Thomas Krag Ada Wilde 203 1896)
  • der var noget i disse kvinders mod, som imponerede Isaac i høieste grad
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 284 1900)
  • en ukebladannonse hadde … gjort sterkt inntrykk på meg: Lær å trylle! Imponer deres venner!
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • [svensken] er ikke særlig imponert av Norge. – Overpriset vin og elendig veistandard
     (Aftenposten 04.09.2012)
  • [sjakkspilleren] imponerte ved å vinne med svarte brikker
     (Dagsavisen 11.08.2014)
  • 4:31:22 var en imponerende tid for en som ikke har gått Birken tidligere
     (Abid Raja Min skyld 222 2021)