Det Norske Akademis Ordbok

implantat

implantat 
substantiv
BØYNINGet; implantatet, implantater
UTTALE[implanta:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Implantat; avledet av implantere med suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
medisin, odontologi
 noe som er implantert (f.eks. en protese)
SITATER
  • [tannlegen] har i 3 ½ år operert inn implantater på egne pasienter
     (Arbeiderbladet 1986/261/9/1)
  • det er hovedsakelig fire årsaker til at pasientene får satt inn et implantat i skulderen: …
     (Dagens Medisin 28.05.2009/24)
  • å erstatte tapte tenner med bruer eller implantater er en kostbar behandling
     (Dagbladet 24.04.2013)