imperiebygger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk empire builder
BETYDNING OG BRUK
1
historie
person som spilte en betydelig rolle som administrator
i tidligere britiske kolonier (Det britiske imperium)
SITAT
-
[foretagendet] De Beers ble grunnlagt av imperiebyggeren Cecil John Rhodes, mannen som satte seg som mål at Afrika fra Kapp det gode håp til Kairo skulle bli britisk(NTBtekst 29.12.1994)
2
overført, bedriftsliv
grunnlegger (av stor og vidtfavnende økonomisk virksomhet)
| jf. gründer
SITATER
-
den 27 år gamle siviløkonomen har vært en imperiebygger på medieområdet i Norge(Aftenposten 30.10.1985/31)
-
Statoil ble opprettet i 1972 med imperiebygger Arve Johnsen i spissen(Aftenposten 08.01.1990/14)
-
rederfyrsten [satt] hjemme på Fjøsanger og lot seg hylde av sine medborgere som mesén og imperiebygger(Aftenposten 08.11.1991/23)