immatrikulant
substantiv
BØYNINGen; immatrikulanten, immatrikulanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
immatrikulanten
ubestemt form flertall
immatrikulanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imatrikula´nt]
ETYMOLOGI
avledet av immatrikulere med suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
utdanning, sjelden
student som skal immatrikuleres eller blir immatrikulert
SITAT
-
de geografiske områder hvor immatrikulantene hører hjemme(Frisprog 1958/16/8/1)