Det Norske Akademis Ordbok

immanent

immanent 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLimmanent
nøytrum
immanent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imane´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin immanens (genitiv immanentis) 'iboende', presens partisipp av immanere
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 som holder seg innenfor sitt område
; som ikke har annen væren enn som bevissthetsinnhold
; som holder seg innenfor den mulige erfaring
 | til forskjell fra transcendent
SITAT
  • psyken er den immanente, jordiske side ved sjelen
     (Kirke og Kultur 1970/4/236)
2 
filosofi, om Gud
 som er den virkende årsak i verden selv og ikke står som årsak utenfor den
SITATER
  • [ifølge panteismen] er [Gud] immanent og dermed erkjennbar i det menneskelige åndsliv, naturen, historien
     (Kirke og Kultur 1970/8/476)
  • Gud var den immanente og vedvarende årsak til alt som fantes
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)