Det Norske Akademis Ordbok

imitator

imitator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; imitatoren, imitatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imitatoren
ubestemt form flertall
imitatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imita:´tor], flertall [imitato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin imitator; jf. tysk Imitator, engelsk imitator; jf. imitere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som kan imitere
2 
etterligner
; plagiator
SITATER
  • bli uselvstendige imitatorer istedenfor selvtenkende individer
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1961/2/7/1)
  • [komponisten] Offenbach [fikk] sin første wienerske imitator
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 101 1999)
  • imitatoren er ingen respektabel figur i dag. Det er ingen som sier til barna sine: Pass på å ikke stikke deg ut, vær som de andre. Vi sier istedenfor: Bli deg selv, finn deg selv, vær deg selv
     (Lena Lindgren Ekko 31 2021)