Det Norske Akademis Ordbok

imitere

imitere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLimiterte, imitert, imitering
preteritum
imiterte
perfektum partisipp
imitert
verbalsubstantiv
imitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin imitari, til imago 'bilde'; jf. tysk imitieren, fransk imiter
BETYDNING OG BRUK
1 
etterligne
; etterape
SITATER
  • [han var en] mester i at imitere de danske skuespillere ved Christiania Theater
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 237 1896)
  • tonefilmens lyd bør ikke imitere virkeligheten, men suggerere en ny virkelighet hos tilskueren
     (Haakon Bugge Mahrt Modernisme 88 1931)
     | jf. tonefilm
  • den humanistiske forsknings … tragikomiske forsøk på å imitere den klassiske naturvitenskap
     (André Bjerke Sproget som ikke vil dø 116 1964)
  • du er allerede blitt en ekspert på å mime, kopiere ansiktsuttrykk og imitere leppebevegelser
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • hun imiterte ofte østlandsdialekten min
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
  • vi skaper både identiteter og kulturer gjennom ubevisst å imitere dem rundt oss
     (Lena Lindgren Ekko 46 2021)
  • kvinnene fra Sjopi-regionen utenfor Sofia utviklet … en korsangteknikk som imiterte sekkepipas karakteristiske dissonans
     (Lars Elling Ved porten til stillhetens skog 112 2024)
2 
særlig i adjektivisk perfektum partisipp
 etterligne noe ekte
EKSEMPLER
  • imitert skinn
  • imitere murstein med maling
SITATER
  • et rom med plysjmøbler, porselens-hyrdinner, imitert mahogni
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 140 1949)
  • selv var hun smal og smekker som alltid, med spenner av imitert skilpaddeskall i håret
     (Elin Brodin Madonna med barn 34 1996)
  • det er også malt imiterte jernbeslag på framsiden [av kisten]. Dette var en vanlig dekor fra 1700-tallet og fram til 1830-åra
     (Harald Kristian Jære og Tore Sneve Sjur Jamtseter 31 2016)