ime
verb
BØYNINGimet, imet, iming 
preteritum
imet
perfektum partisipp
imet
verbalsubstantiv
iming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`mə]
ETYMOLOGI
til ime (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
sy med ime
SITAT
-
han spytter i neven og imer en nybarket stav i råseilet