ime
substantiv
BØYNINGen; imen, imer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imen
ubestemt form flertall
imer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`mə]
ETYMOLOGI
fra finsk äimä 'grov synål'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
krum nål med tre kanter, brukt til å sy seil med