imam
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; imamen, imamer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imamen
ubestemt form flertall
imamer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ima:´m]
ETYMOLOGI
fra arabisk, grunnbetydning 'forbilde'
BETYDNING OG BRUK
1
person som leder fellesbønnen i en moské
SITATER
-
i sunni-islam betyr imam ganske enkelt «bønneleder», eller brukes som ærestittel helt uten de spesielle nyansene som shi'a-tradisjonen utviklet i sin imam-doktrine
-
på fortauene … sitter folk tett i tett på grønne bønnematter og lytter til imamens tale fra høyttalerne(Pål Norheim Oppdateringer 8 2014)
2
om eldre forhold
fremstående islamsk teolog
3
i sjiittisk teologi
islams øverste leder
4
verdslig hersker i islamsk stat
| jf. sultan
SITAT
-
Jemens selvproklamerte nye imam, el Hassan(Aftenposten 1962/460/1/8)