illuminator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; illuminatoren, illuminatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
illuminatoren
ubestemt form flertall
illuminatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ilumina:´tor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, om eldre forhold