illgjerning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært, ofte arkaiserende
ond gjerning
; misgjerning
; ugjerning
; forbrytelse
SITATER
-
i æve skulde han gaa slik og bøte for sin gamle illgjerning(Olaf Benneche De bønder af Raabygdelag 194 1913)
-
denne forbrytelsen, som bare er en ynk av en illgjerning