illegitimitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; illegitimiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
illegitimiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´l:egitimitet], [ilegitimite:´t]
BETYDNING OG BRUK
det å være illegitim
; illegitim karakter eller opprinnelse