empyreum
substantiv
BØYNINGet; empyreumet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
empyreumet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[empyre:´um]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin empyrium 'den høyeste himmel', substantivering
av empyrius 'som hører til den
høyeste himmelen', av gresk empyrios 'glødende'
BETYDNING OG BRUK
1
i det ptolemeiske verdensbildet
den ytterste himmelsfære (ildhimmelen) hvor fiksstjernene
sitter
2
i middelalderlig forestillingsverden
Guds og de saliges bolig
; lyshimmelen