ikonostas
substantiv
BØYNINGen; ikonostasen, ikonostaser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ikonostasen
ubestemt form flertall
ikonostaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ikonosta:´s]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Ikonostas, engelsk iconostas, iconostasis, fra russisk ikonostasi; av ikono-, til gresk eikon; jf. ikon; og -stas, til gresk stasis 'stilling'; jf. gresk ikonostasi, ikonostasion
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, især om forhold i ortodokse
og gresk-katolske kirker
skillevegg mellom (kirkebygningens) kor og skip, utsmykket
med ikoner
SITATER
-
monumentale ikonostaser (flere etasjer høye rekker av ikoner)
-
gjennom døren i ikonostasen falt lysskinnet fra alteret ut i det tunge mørke
-
hun [hengte] Lucia-ikonet opp på ikonostasen(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 302 2021)